You are using an outdated browser. Please upgrade your browser to improve your experience and security.

Tilgjengelighet i koronaens tid

Foto: Visuals / Unsplash

Verdens helseorganisasjon følger ikke WCAG-retningslinjene, og konsekvensen kan være at de ikke når frem til alle som trenger informasjonen deres.

Av: Kjetil Hansen

Da de aller fleste av oss satt isolert hjemme, hadde vi kanskje litt ekstra tid til å tenke over tingenes tilstand. Det dukket opp nye perspektiver. Jeg hørte at folk i Beijing kunne nyte blå himmel der det tidligere bare var smog, og at man i Venezia plutselig kunne se fisk i kanalene.

Når man blir vant med en tilstand, slutter man vel etterhvert å stille spørsmål ved den.

Derfor vil jeg gjerne snakke litt om tilgjengelighet. Siden 2014 har vi vært underlagt Likestillings- og diskrimineringsloven og kravene til universell utforming av IKT-løsninger. Retningslinjene som ligger til grunn heter WCAG 2.0.

2014… det er ganske lenge siden, ihvertfall i “internett-tid”. WCAG i seg selv har eksistert siden 1999, og det har egentlig aldri vært noen grunn til ikke å følge retningslinjene. Så hvordan står det egentlig til nå? Min opplevelse er at det fortsatt er mye som mangler der ute. Jeg kan ikke huske å ha testet en nettside uten å finne feil.

I 2018 risikerte SAS dagbøter på grunn av en rekke feil på sitt nettsted.

Å bygge et nettsted som sas.no er en stor prosess med mange involverte. At resultatet ble såpass utilgjengelig, er derfor tankevekkende: Var det ingen ledd i prosessen som snappet opp noe? Flere av kravene kan forstås og testes av hvem som helst, uavhengig av fagkunnskap. Mye kan også sjekkes med programvare; testing kan automatiseres inn i utviklingen. Det finnes også plugins for designprogrammer og nettlesere. Spesielt nevneverdige er Siteimprove Accessibility Checker og Webaim Wave.

(SAS rakk visst å fikse feilene i tide.)

Å unngå bøter er sikkert et bra insentiv. I tillegg til at tilgjengelighet er lovpålagt, er det også andre naturlige drivkrefter for å etterstrebe det, slik som medmenneskelighet og empati: Fine verdier som man skulle ønske alltid vant over økonomiske hensyn. Men om vi følger pengesporet litt til: Hva med potensielle inntekter fra diskriminerte brukere?

Nettsidene til Verdens helseorganisasjon feiler på flere av retningslinjene. Det er mulig de ikke er underlagt lover som håndhever WCAG. Men de skrev ihvertfall om temaet en gang i tiden. Lovverk til side: Resultatet er at WHO ikke når frem til alle menneskene som trenger informasjonen deres. Man kan lett finne sammenfall mellom gruppene som er ekstra utsatt for Covid-19 og de som har ekstra behov for tilgjengelighet.

En av tingene WHO feiler på er tastaturnavigasjon, herunder krav til synlig fokus og krav til å kunne hoppe over blokker med navigasjon. Det skal være mulig å bruke en nettside med kun tastatur.

Minimumskontrast er et annet krav det feiles mye på: Man må ha tilstrekkelig kontrast for å sikre lesbarhet på tekst. Reglene kan virke strenge, men de skal ivareta ulike skjermer og situasjoner. Mange har sikkert opplevd at Powerpoint-presentasjonen ikke ble helt den samme på den kjipe projektoren i møterommet. Hovedfargene til WHO er ikke innenfor minimumskontrast. Dette medfører mange feil i navigasjon og lenker.

Når en side feiler på de to ovennevnte punktene, som er elementære, kan man vanligvis regne med at det er mye annet som heller ikke er i orden. Jeg fant flere feil hos WHO, blant annet manglende ledetekst i skjemaer og diverse kodefeil som er kjent for å skape problemer for skjermlesere.

Infografikk er det mye av om dagen: Grafer som viser virusets spredning osv. Dette er en innholdstype som påvirkes av flere regler, og hvor det feiles mye.

Bilde av et kakediagram i forskjellige farger

En av reglene er at man ikke skal bruke farge alene for å formidle eller skille informasjon. I eksempelet ovenfor mister man koblingen mellom kakestykke og etikett hvis man ikke ser forskjell på fargene. Det finnes flere måter å løse dette på. Highcharts (som eksempelet er hentet fra) har flere gode tilnærminger til tilgjengelighet i grafene sine.

Bilde av et stolpediagram i gråtoner

I eksempelet ovenfor fra WHO vises hvordan man bruker musepekeren til å hente ut mer informasjon fra en stolpe i diagrammet. Med tastatur har man derimot ingen mulighet. (Fargen på tallene her er også langt utenfor kontrastkrav).

Kravet til beskrivende tekst på bilder (alt-tekst) har også eksistert lenge, og det er vanlig mangel å finne. Et bilde sier ikke mer enn 1000 ord hvis man er blind. Blant annet Facebook bruker nå kunstig intelligens for å generere disse tekstene. UiO har fått skryt av blindeforbundet for det samme.

Tilbake omkring 2007 hyret vi inn en blind person for å teste en nettside vi jobbet med. Testen ble gjennomført i storsal foran hele selskapet. Førerhunden lå tålmodig ved siden av på scenen mens testeren begynte å navigere med en skjermleser. Jeg var umiddelbart imponert av hvor raskt han fant frem. Samtidig innså jeg hvor store konsekvenser det kunne få dersom løsningen ikke var laget skikkelig. Jeg selv og kolleger som tidligere hadde en litt for avslappet holdning til temaet, kom ut av seansen med nyfunnet empati. Kanskje vi trengte å kjenne det på kroppen.

Det er dog en vanlig feilantakelse at det kun er snakk om blinde og svaksynte. Man bruker ofte blindhet som eksempel fordi det er noe alle forstår at er en betydelig funksjonshemming. Færre av oss forstår hva kognitive vansker kan innebære. Totalt sett er det en betydelig andel mennesker og scenarier som må ivaretas. Det er også fort gjort å glemme midlertidige tilstander som vi alle kan havne i, for eksempel en brekt arm. Eller hva med en stresset situasjon hvor mange har nedsatt konsentrasjonsevne, slik som å raskt skulle kjøpe en hjemreisebillett under en verdensomspennende viruspandemi.

Det er ikke nødvendigvis så mye dyrere å bygge en tilgjengelig nettside, men det kan bli det dersom man skyver tilgjengelighet til en egen fase mot slutten. Da har man kanskje bygget ting feil først, og må gjøre endringer.

Nå har vi WCAG 2.0, i løpet av et års tid får vi sannsynligvis EUs Web Accessibility Directive (WAD) og WCAG 2.1. Med dette kommer flere nye retningslinjer, blant annet kontrastkrav for ikke-tekstlig innhold, strengere krav til pekerfølsomt innhold, og krav om tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon.

Mange tenker kanskje at dette er slitsomt å forholde seg til. Min erfaring er at man etterhvert innarbeider et tankesett som gjør arbeidet med tilgjengelighet til en naturlig del av prosessen med å bygge et nettsted. Det gjør faget vårt til et større håndverk, og resultatet er bedre brukeropplevelser for alle.

Flere interessante saker fra NoA Ignite

Har universell utforming noe med demokrati å gjøre?

Ja. I hovedsak betyr demokrati at alle innbyggere deltar aktivt i viktige politiske beslutningsprosesser og alle har lik rett til å delta i samfunnet — og vi ser på ytringsfriheten som en av de viktigste verdiene i et demokrati.

Miljøvennlig koding

Utviklere kan faktisk bidra til å redde klimaet.