Hopp til innhold
Nyheter

Digitalopprøret

published | byline Karen Fonk

Det blåser et estetisk opprør over landet. Etter at Obos gjorde om Ulven fra industrigravplass til betonghøyborg, og Munch fikk sin perforerte aluminumsblokk i Bjørvika, har både lekmenn og fagfolk hevet stemmen i klar protest. Vi vil ikke leve i monokrome, overdimensjonerte bomaskiner uten utsyn eller grønne flekker. Det er nok nå.

rosa skyer
Foto: Dewang Gupta

For omgivelsene våre påvirker oss. Det er vi enige om. FargeDagny er på frelsesferd med glade paletter i hverdagsinteriøret, og stadig flere kommersielle aktører åpner øynene for verdien av miljøer som leverer på kvaliteter utover de rent funksjonelle.

Samtidig forteller et kjapt søk oss at en tredjedel av voksne sjekker mobilen 150 ganger og bruker skjerm mellom fire og seks timer hver dag. For meg som jobber i grenseland mellom design og tech høres det lite ut. Jeg bikker lett fire timer digital tid etter halvgått arbeidsdag.

Ja til vakre omgivelser, men satt på spissen spiller det liten rolle om vi ser solnedgangen mellom betongblokkene.

Vi ser ned i mobilen uansett.

La oss snakke om digitale omgivelser

Skjermen er omgivelsene dine. Ikke hele tiden, men mange, mange timer daglig.

Hvorfor snakker vi ikke mer om digitale omgivelser? Hvorfor tillater vi at øyne og hode konsumerer femti nyanser av grått, sjelløs typografi og gjennomsnittlige stock-bilder?

Som formgiver føler jeg med arkitektene. De har en uendelig rekke økonomiske og praktiske krav de skal levere på. Sånn er det også i min bransje. Vi optimaliserer for gode brukeropplevelser, passer på å levere på krav om universell utforming og gjør reisen til mål rask og sømløs. Alt for å levere på en menneskelig målestokk. Men gjør vi det?

Skjermens svar på Ulven

Annenhver digitale tjeneste ser ut som skjermens svar på Ulven. Monokrom, generisk og med ingen eller liten variasjon. Sjekk appene du bruker mest. Kalenderen min er sort og hvit, karakterløs font, grå detaljering og (i all rettferdighet) en blå stripe. Meldingsappen er sort og hvit. Avisene mine er sorte og hvite, men her får jeg i alle fall variasjon i tidvis gode bilder og typografi. Nøkkelappen har mørkegrønne knapper (applaus), men hvorfor er detaljeringen i grått der også?

Butikken er derimot et deilig avbrekk i oransje og dyp lilla med variert typografi og gjennomtenkt billedbruk. Reiseappen har vakker detaljering i billettkjøp og både post og pengeoverføring gir meg illustrasjon, variasjon og varme farger.

Et felles ansvar

Hvordan skal vi få den digitale opplevelsen til å bli enkel, brukervennlig og samtidig gi deg samme estetiske opplevelse som om du satt på bryggen i Bergen?

Eller, åkei, kan vi ikke i alle fall være enige om å strekke oss etter å skape med visuell bredde og variasjon? Det må være mulig.

Vi har et felles ansvar, alle vi som jobber med visualitet folk omgir seg med. I min egen krok må tjenestene styrkes med ambisjoner utover praktisk brukerreise. Visuell differensiering i alle former beriker både brand og bruker.

Løft blikket.

Helst mot vakre omgivelser, men i alle fall opp og utover generiske løsninger og praktiske hvileputer.

Digitalopprøret skjer nå.

Få flere nyheter fra oss

Meld deg på vårt nyhetsbrev