Vi lever i en verden der fordelingen av makt og privilegier er skjev, og hvor noen samfunnsgrupper har større tilgang på goder og muligheter enn andre. Undersøkelser viser blant annet at personer med minoritetsbakgrunn, tykke personer og personer med funksjonsvariasjoner har mindre sjanse for å bli kalt inn til jobbintervju.
Kvinner, homofile og transpersoner opplever utrygghet og er mer utsatt for vold, overgrep og trakassering når de beveger seg utendørs fra A til B. Mange eldre føler seg ensomme og forbigått i den digitale utviklingen.
Har designere et ansvar for å forholde seg til den strukturelle ulikheten som gjennomsyrer samfunnet? Og har vi mulighet til å motvirke den?
Designeres mulige fallgruver
Strukturell ulikhet opprettholdes i stor grad gjennom underbevisste fordommer. Underbevisste fordommer reproduseres av designere, og materialiseres i form av produkter og tjenester som tjener noen bedre enn andre. Designere kan gå i ulike fallgruver dersom de ikke reflekterer over mangfoldet av brukere og hva noen kanskje tar for gitt.
Design som styrker stereotypier
Det er fort gjort å designe produkter eller tjenester som bidrar til trange roller og som i liten grad speiler mangfoldet i samfunnet. Dette blir tydelig på flere måter.
For eksempel kan hjelpemidler med overdrevent medisinsk preg signalisere at personer med funksjonsnedsettelser er pasienter heller enn mennesker. Overdrevent kjønna produkter kan sosialisere folk inn i utdaterte kjønnsroller mange ikke identifiserer seg med.
Verden vil sent glemme da Googles bildegjenkjennings-algoritme kategoriserte afroamerikanere som gorillaer, eller da Microsofts chatbot, Tay, sa seg enig med Hitlers syn på jøder.
Design som neglisjerer ulike fysiske behov
I dagens samfunn er stadig flere design-avgjørelser basert på forskningsdata. Når mye helserelatert forskning har (hvite) menn som utgangspunkt, kan det medføre alvorlige konsekvenser for andre ulike grupper.
Flere pulsklokker og såpedispensere bruker sensorteknologi som ikke klarer å “lese” mørk hud, og kvinner har betydelige høyere sannsynlighet for å dø i bilulykker grunnet mangel på testing med kvinnelige kollisjonsdukker. Pacemakeren er bare et av mange eksempler på medisinske produkter som i noen tilfeller fungerer dårligere – eller kan være direkte farlig – for kvinner.
Kulturell appropriasjon og manglende historisk kontekst
Karikering av marginaliserte kulturer representerer også en form for stereotypifisering. Uten kjennskap til samenes historie preget av undertrykkelse og forfølgelse, kan samegutten på Joika-boksen fremstå som en uskyldig illustrasjon. For samene derimot, kan det være provoserende når ikke-samiske aktører reduserer kulturen deres til karikaturer og mytefigurer.
Kulturell appropriasjon er en annen utfordring i designfeltet, og foregår når personer i maktposisjon “stjeler” kulturelementer fra en minoritetskultur og bruker disse fritt, uten hensyn til elementenes opprinnelige kulturelle verdi.
Design med smal representasjon
Fordi vesten i all hovedsak standardiserer den hvite, slanke, heterofile, funksjonsfriske, attraktive cis-kvinnen og cis-mannen, er disse ofte å se i popkultur, i media og på designede flater som emballasje, nettsider og illustrasjoner.
Foruten å marginalisere alle de som ikke passer inn i normen, fratas disse også rollemodeller de kan identifisere seg med. Design som utfordrer gjeldende normer og standardisering av mennesker og brukergrupper, bidrar til myndiggjøring av underrepresenterte grupper.
Den interseksjonelle designlinsen
Teorien om interseksjonalitet vokser ut av feministisk tenkning og viser til hvordan ulike former for diskriminering samspiller og utgjør et individs sosiale status. En hvit transkvinne vil for eksempel kunne oppleve andre former for diskriminering enn en melaninrik mann med en funksjonsnedsettelse, og man må forstå betydningen av og samspillet mellom disse identitetsmarkørene for å forstå individenes unike erfaringer og behov.
Den interseksjonelle designlinsen kan fungere som et verktøy designere kan benytte for å oppdage og reflektere rundt ulike ismer (rasisme, sexisme, alderisme osv.), og forstå flere dimensjoner ved menneskers utfordringer og behov.
Ved å anerkjenne at samfunnet bygger på ulikhet, kan designere diskutere og reflektere over hvordan man kan motvirke systemene som opprettholder diskriminering og undertrykkelse.
Design thinking og interseksjonalitet - to sider av samme sak?
Design er et stort og variert fagfelt med sterke virkemidler og stor påvirkningskraft innenfor mange samfunnsområder. Hos de fleste designere sitter det menneskesentrerte fokuset i beinmargen, og mange er drevet av empati og et ønske om å bidra til en positiv utvikling.
På et overordnet nivå kan vi derfor stille spørsmål ved om det er en sammenheng mellom sentrale designprinsipper og interseksjonalitet.
- Er det mulig å etterleve prinsippet om brukersentrering fullt ut uten samtidig å legge interseksjonalitet til grunn?
- Er det mulig å skape tjenester og produkter som fungerer for et bredt utvalg av mennesker dersom brukerinvolveringen ikke reflekterer mangfoldet i samfunnet?
- Er det mulig å ivareta en holistisk tenkning dersom man ikke har verktøyene for å kunne identifisere undertrykkende samfunnsstrukturer?
I mine øyne er svaret at de verdiene som ligger til grunn for interseksjonalitet er grunnleggende i design thinking.
Design Actifesto
I arbeidet med denne tematikken har jeg utviklet det aktivistiske designmanifestet Design Actifesto, som peker på konkrete handlinger og bevisstgjøringsområder som kan bidra til en positiv utvikling:
- Look inward for internalised bias
- Facilitate empowerment
- Don’t standardise users
- Promote diverse representation
- Analyse through a historical perspective
- Include and engage diversity
- Confront sexism and queerphobia
- Fight racism
- Defy ableism
- Don’t tolerate fatphobia
- Refuse colonialism
- Oppose ageism
Les hele manifestet, få tilgang til designverktøy og lær mer om tematikken i min masteroppgave i produktdesign, Design Actifesto: Design som verktøy for motvirkning av strukturell ulikhet og myndiggjøring av underpriviligerte.
Illustrasjoner: Ingvild Hansson Kalsnes
