Innspill til digitaliseringsstrategien: Slik skaper vi mangfold innenfor teknologi

Digital inkludering og likestilling er sentrale samfunnsverdier, og de digitale produktene som utvikles må derfor i større grad lages basert på brukernes behov, og ivareta alle brukerne i samfunnet.

For å klare det, må vi som samfunn tette kompetansegapet i teknologisektoren. Ikke minst må de digitale produktene bygges av innsiktsdrevne og mangfoldige team som hindrer at teknologi diskriminerer brukergrupper. Den nye nasjonale digitaliseringsstrategien må bidra til alle disse tingene.

Slik kan vi sikre at teknologien blir tilgjengelig for alle uavhengig av hvem de er som bruker, og hvor mye kunnskap og erfaring brukeren har med å bruke digitale løsninger. Dette var temaene som ble diskutert når mer enn 20 personer fra privat sektor, offentlig sektor, akademia og politikk ble samlet i Hypoteket for å komme med konkrete innspill og forslag til den nye digitaliseringsstrategien for Norge.

For å lage et innspill til den nye digitaliseringsstrategien, ble deltakerne delt inn i tre grupper som diskuterte følgende temaer:

• Hvordan sikrer vi at regulering av teknologi hindrer stereotypiske bias, men samtidig at reguleringen ikke hindrer innovasjon?
• Hvordan kan vi skape komparative fortrinn for Norge med kvinner og mangfold i utviklings- og teknologiledelse?
• Hvordan kan vi bidra til å øke antall kvinner i teknologiske roller?

Resultatet ble en rekke gode forslag til konkrete tiltak for hvordan regjeringen kan løse disse utfordringene.

Vi må introdusere teknologi tidligere og gjøre det attraktivt for flere

Ett av forslagene som kom på bordet, var blant annet å gjøre STEM-fag obligatorisk fra og med grunnskolen. Det ble snakket mye om å ufarliggjøre disse tekniske fagene ved hjelp av praktiske øvelser. Med STEM-fag menes ‘Science, Technology, Engineering og Mathematics’. På norsk kalles dette gjerne MNT-fag som står for ‘Matematikk, Naturfag og Teknologi’.

Jenter har generelt dårligere selvtillit når det gjelder slike fag, og det er derfor viktig at de oppmuntres til å lære, og like det, fra tidlig alder. Barna bør drilles i problemløsning på en kreativ måte fra tidlig alder.

Et annet forslag var å arrangere en årlig, nasjonal teknologidag slik at alle barn får prøve ut, leke, lære og feile med teknologi. Ved å gjøre det til et nasjonalt arrangement, får alle muligheten til å delta uansett hvor de bor og hvilken bakgrunn de kommer fra.

“Vi foreslår å arrangere ‘Tungs tunge teknologikonferanse’ – en teknologikonferanse for jenter i regi av den nye digitaliseringsministeren,” oppsummerte Mali Hole Skogen, teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT-Norge, etterfulgt av latter.

Vi må endre måten vi snakker om teknologi på og vise mulighetene

Klarer vi å tydeliggjøre i større grad hva teknologi er og hva man kan jobbe med innenfor det, har vi allerede kommet et langt stykke på veien i arbeidet med å legge til rette for mangfoldige utviklingsteam.

Gruppene var enige om at det er viktig å vise mulighetene som finnes innenfor teknologi og digitalisering. Vi må vise en tydeligere sammenheng mellom digitalisering, samfunn og verdiskapning. Ikke minst må vi øke forståelsen for hva digitalisering er og hvorfor det er viktig.

Fordi påvirkning og formål ofte er viktigere enn spesifikke arbeidsoppgaver når kvinner velger jobb, bør stillingsbeskrivelser i større grad skrives på en måte som svarer på hvilken verdiskapning personen i denne rollen vil bidra til. Et konkret tiltak som ble presentert var å involvere flere kvinner i rekrutteringen for å sikre at stillingsbeskrivelser skrives på en måte som appellerer til, og får flere kvinner, til å søke.

Vi må dekke og minske kompetansegapet innenfor teknologi

Skal vi klare å lage teknologi som fungerer godt for alle, må vi jobbe i mangfoldige team slik at vi kan dekke alle sluttbrukernes behov. For å oppnå det, må vi få flere ulike personer med forskjellig bakgrunn og syn på verden til å jobbe med teknologi.

Ett av tiltakene for å klare å minske - og dekke - kompetansegapet innenfor teknologi var å innføre en ‘Techphil-utdanning’. Dette burde være en obligatorisk utdanning for å gi alle studenter en grunnleggende innføring i teknologi. Forslaget er å likestille det med Exphil (fag som fokuserer på filosofi- og vitenskapshistorie) og Exfac (forberedende studium som skal gi forkunnskaper om et fagområde – fagterminologi, faghistorie og grunnleggende problemstillinger).

Ikke bare vil det øke kompetansen blant alle studenter uansett hvilken studieretning de velger, det vil også bidra til å heve den generelle samfunnskompetansen.

Noen foreslo også at det bør være steder som er åpent for alle – et lavterskel tilbud du kan gå til når du vil og uavhengig av hvor du befinner deg. Det kunne for eksempel vært som et bibliotek bare med mediotek, datasentre og IT-kompetente folk.

Vi må få strengere reguleringer for kunstig intelligens (KI) og utvikle bransjenormer

Et annet viktig spørsmål som ble diskutert var dette: Hvordan sikrer vi at regulering av teknologi hindrer stereotypiske bias, men samtidig at reguleringen ikke hindrer innovasjon?

Dagens teknologi og algoritmene som ligger bak, diskriminerer blant annet på kjønn. Det er viktig at den nye digitaliseringsstrategien legger fram en plan for hvordan vi håndterer dette – uten at strengere restriksjoner og reguleringer går på bekostning av innovasjonen.

Forslagene som ble lagt fram var blant annet å få på plass strengere reguleringer for kunstig intelligens (KI) og algoritmene som brukes i KI. Et annet forslag var å utvikle tydelige bransjenormer og veiledninger med informasjon om bruk av KI.

Dette var bare noe av mange, gode forslag til tiltak som kom fram i løpet av dagen. Takk for et supert initiativ, IKT-Norge! Vi oppfordrer alle som har gode ideer å levere sine innspill. Her kan du sende inn dine innspill og følge med på andres innspill.