4 superkrefter fra design and 4 monsterproblemer i det grønne skiftet
Før vi begynner å lovprise designere: De aller fleste berømte superhelter vi kjenner fra filmer og tegneserier er en del av et team, en allianse eller en gruppe. Vi har the Avengers, vi har Batman & Robin og vi har De fantastiske fire. Superhelter trenger å samarbeide og finne partnere for å kunne løse et problem.
Sånn er det også for designere. Designere må hele tiden samarbeid med utviklere, med innholdseksperter, økonomer, ledere eller produkteiere, kunder og brukere.
Så, over til design-lovprisningsdelen: Her er 4 superkrefter fra design (karateristikker ved hvordan designere jobber) og 4 monsterproblemer fra det grønne skiftet (karakteristikker ved problemer som må adresseres i det grønne skiftet).
Monsterproblem 1
Forstå de egentlige brukerbehovene for å kunne finne mer bærekrafte løsninger.
Å virkelig forstå det egentlige brukerbehovet er en nøkkelkompetanse i design. La oss ta et eksempel: «Jeg vil kjøpe meg en ny kjole». Som designere jobber vi metodisk for å forstå det underliggende brukerbehovet. I dette tilfellet er ikke det nødvendigvis å kjøpe seg et nytt klesplagg. Derfor graver vi videre og stiller spørsmål for å forstå hva som ligger bak.
Om vi sier “hvorfor” nok ganger kan vi klare å fjerne feilaktige antakelser om hva brukeren ønsker, og finne frem til hva det egentlige brukerbehovet er.
I dette eksempelet er brukerbehovet egentlig “Jeg ønsker å føle meg bra og se fin ut”. Med det som utgangspunkt har vi plutselig et mye større spillerom for å møte brukerens behov. Å kjøpe en ny kjole er én måte å gjøre det på, men man kan også låne en kjole, man kan kjøpe en kjole brukt, eller kanskje man kan sy en kjole selv.
Eksempel: Ta den norske klesutleietjenesten Fjong. Gjennom å tilby utleie av klær har Fjong klart å designe et konsept som er bedre for planeten, og som samtidig løser brukerens behov for å føle seg bra og se fin ut.
Konklusjon: Designere må stille spørsmål og grave dypt i brukerens behov for å finne mulighetene for å skape mer bærekraftige løsninger. Men hva gjør vi så? Hvordan går vi videre når vi har forstått hva det egentlige problemet vi skal løse er?
Monsterproblem 2
Vi må finne nye idéer for ivareta behov på en mer bærekraftig måte.
Som designere er vi:
- Trent i å utfordre status quo med strukturert kreativitet for å komme opp med nye idéer
- Vant til å bruke rammeverk og metoder for å fasilitere for og frigjøre kreativitet
- Gode på å holde workshops, samskapnings- og idémyldringssesjoner som tar oss steg for steg fra et identifisert behov til konkrete konsepter og idéer på hvordan det behovet kan møtes
Eksempel: Et eksempel fra vårt eget arbeid i NoA Ignite er en sirkularitetsworkshop vi har laget for å oppdage og utforske sirkulære forretningskonsepter.
Med utgangspunkt i arbeidet til Ellen MacArthur Foundation har vi laget en workshop hvor vi gjennom samarbeid med kundene våre kommer opp med nye idéer. Formålet er å ta et ikke-sirkulært produkt og finne ut hvordan behovet bak det eksisterende produktet kan dekkes på en sirkulær måte.
I workshopen:
- Går vi gjennom ulike steg, hvor vi starter med å forstå, og flytter oss over til idéfasen og konseptualisering.
- Bygger vi på det vi allerede vet, og åpner opp for nye og uventede sammenhenger, som tar oss steg for steg nærmere en bedre løsning.
Gjennom å bryte innovasjonsprosessen ned steg for steg og introdusere ulike teknikker for å komme opp med idéer, jobber vi på en strukturert måte hvor man fasiliteter for kreativitet men samtidig kommer stadig nærmere konkrete løsninger.
Konklusjon: Det grønne skiftet krever at vi tenker nytt og utfordrer etablerte tankemønstre, og etablerte designmetoder er en god måte å fasilitere for og frigjøre det kreative potensialet som trengs. Men, hva nå? Hvordan sikrer vi at de gode idéene vi kommer opp med faktisk vil fungere i en ekte og komplisert verden?
Monsterproblem 3
Vi må zoome ut og se hvordan alt henger sammen.
Når vi står overfor store og komplekse utfordringer, slik som de vi finner i det grønne skiftet, krever det systemtenkning, som betyr at vi må forstå hvordan alt relatert til problemet vi skal løse henger sammen. Istedenfor å ha individuelle mentale modeller av hvordan ting henger sammen må vi fokusere på å skape felles modeller som gir oss en felles forståelse.
Denne elefanten illustrerer hvordan det er lett å se ting fra bare ditt eget perspektiv. For å forstå at det faktisk er en elefant vi ser på, så må vi zoome ut og bruke alle sitt perspektiv for å bygge en felles helhetsforståelse. Vi må samarbeide for å se hele elefanten.
En viktig del av designprosessen i systemtenkning er å:
- Identifisere hvem som bære være involvert
- Snakke med de ulike folka vi har identifisert
- Fremheve hva de har til felles
- Anerkjenne ulikhetene deres
- Identifisere hvilke utfordringer vi alle ønsker å løse
- Visualiser helheten som en felles mental modell alle kan forstå
For å skape noe det er et behov for, som er mulig å lage, som gir mening fra et forretningsperspektiv OG som er bærekraftig, må designere sikre at vi designer for den virkelige verden, med hele mangfoldet og alle ulike perspektiver.
Eksempel: Too good to go er et godt eksempel på hva man kan få til når man designer tjenester og samtidig hensyntar den komplekse helheten og hvordan alt henger sammen.
For å redusere matsvinn og komme opp med en løsning som folk ønsker å bruke, har de måttet:
- Forstå sammenhengen mellom matbutikker, kaféer, restauranter hoteller og resirkuleringssystemer, og samtidig forstå regler, lovverk og krav fra myndighetene rundt mat.
- Forstå økonomien i matbransjen, for å komme opp med en løsning som er gunstig og attraktiv for alle parter.
- Forstå brukerne og deres behov.
Konklusjon: For å sikre at det vi designer faktisk fungerer i den virkelige og komplekse verden, må vi inkludere ulike perspektiver i prosessen og skape en helhetsforståelse. Men, hva nå? Vi har en god idé til et reelt brukerbehov, og har forstått og designet for helheten og kompleksiteten rundt problemstillingen. Hvordan lager vi noe som faktisk blir tatt i bruk?
Monsterproblem 4
Vi må lage ting folk elsker å bruke for å klare å forandre vaner.
Folk elsker produkter som ser bra ut og som hjelper dem med smått og stort i livet. Dilemmaet vi står overfor er: Folk kommer alltid til å fortsette å ha behov for ting, samtidig som vi må redusere forbruket og produksjonen.
Vi må designe ting som ser bra ut og som folk elsker å bruke, men vi må gjøre det på en måte som er mer bærekraftig, eller hjelper oss til å ta mer bærekraftige valg. Som designere må vi både være bevisste på fotavtrykket til produktene og tjenestene vi lager, og også være bevisste på muligheten vi har til å dulte, påvirke og endre vaner.
Denne siste matchen handler derfor om hvordan vi kan bruke superkraften designere har til å skape produkter og tjenester folk elsker, men også om ansvaret som ligger i dette, til å skape en endring for det bedre.
Eksempel: La oss ta en titt på Ruter sin reiseapp. Ruter er hovedleverandøren av kollektivtransport i Oslo-området, og de har vært kunde hos NoA Ignite siden 2013. Når man jobber med en tjeneste som berører så mange mennesker hver dag, er det en stor mulighet til å dulte folk til å ta grønnere reisevalg.
Et av suksesskriteriene har vært å designe mot et produkt som folk vil elske å bruke i hverdagen.If we want to encourage a change in people’s behavior, we need to make it fun, inspiring and joyful to choose the more green travel choice.
Dette kan for eksempel bety at vi:
- Jobber med å bruke et forståelig og vennlig språk
- Sikrer at det visuelle designet er inkluderende og innbydende
- Fokuserer på forenkling og legger til elementer av gamification - for å oppfordre folk til å sykle eller å gå
Dette gjelder også mange andre av utfordringene i det grønne skiftet.
Konklusjon: Det grønne skiftet krever en endring i vanene vi alle sammen har. For å sikre at vi får alle med oss, må vi designe løsninger som gjør de gode og bærekraftige alternativene morsomme, inspirerende og lette å velge.
Som Peter Parker sin onkel sier…
For å oppsummere, så har vi snakket om:
- Viktigheten av å forstå brukerbehov for å sikre at vi løser det riktige problemet
- Kraften i å jobbe metodisk og strukturert for å frigjøre kreative og nye løsninger
- Hvordan designmetodikk fasiliterer for systemtenkning som sikrer at vi lager løsninger som faktisk funker i den virkelige og komplekse verden
- At vi må skape ting folk elsker å bruke for å få til en endring
Design er et kraftig verktøy for å takle utfordringene ved det grønne skiftet, og vi som designere har en viktig rolle i bidra til å løse dem. Men vi må opptre ansvarlig når vi får denne muligheten til å påvirke både mennesker, profitt og planeten.
For å bruke ordene fra filmene om den legendariske Peter Parker, bedre kjent som Spiderman: Great power comes with great responsibility.
En spesiell takk til Gøril Julin for godt samarbeid i å identifisere superkreftene i design og det grønne skiftets monsterproblemer, og all hjelp ved å få denne teksten til å se dagens lys.
